ErikWie.net

«Eventyrlig» vårfiske på Hardangervidda

Første helg i Juli var det duket for årets «eventyrlig vårfiske på Hardangervidda». Etter en del frafall endte vi med 3 stk, Liv, Roger og jeg som hadde pakket sekkene og sto klare i Horten kl. 12:00 på fredag for en fiskehelg på fjellet.

12:30 kommer vi oss i vei mot Numedal, etter et handle og spisestopp i Veggli parkerer vi i vestenden av Mevatn/Sønstevatn (1060 MOH) i Imingdalen ca kl 16:30.

Brua og stien mot Mårbu

Brua og stien mot Mårbu

Vi krysser brua over elva mellom Mevatn og Vikvatn og følger den merkede stien sør for Vikvatn mot Mårbu Turisthytte. Etter noen å ha krysset noen bekker og snørenner som går over stien så kommer vi til en større smeltevanns elv som vi ikke bare kan vandre rett over. Vi går litt oppover i lia for å se om vi kan finne et sted hvor snøbrua ser trygg nok ut til at vi tør å krysse over, men vi finner ingen steder som ser trygge ut og vender tilbake til stien for å gjøre oss klare til å vade over.
Siden det er en del vannmasser som renner forbi og det er nesten knedypt så gi Liv den ene av vandrestavene mine som støttestav på vei over, men jeg og Roger kommer etter med den andre staven og et godt tak i hverandre og praktiserer en vanlig kompis støttet krysning. Krysningen blir helt etter boka og alle er tørre på den andre siden, sett bort fra sokkene til Liv som hun valgte å ha på føttene under krysningen.

Liv er første til å vade over.

Liv er første til å vade over.

Etter å ha passert vadepunktet så starter ganske snart stigningen i terrenget, det er ikke store stigningen å snakke om, på 1,2km stiger det 75 høydemeter opp til turens høyeste punkt, men for en stakkars kropp som ikke har vært på tur på over ett år på grunn av belastningsskade i knær så var det ufattelig mye som sto på spill når stigningen begynte. Kom beina til å klare stigningen med tung sekk, for sekken ble tung, 23 kg var nok startvekta med fulle vannflasker og alt.
Men ved å ta det sakte og rolig oppover, ikke presse seg og bruke tiden og vandrestavene godt så kommer jeg meg opp over toppen uten noe som helst utfordring fra beina, det gir en veldig god følelse og en skikkelig mental opptur.

 

Utoset fra Nedre Afdalstjønne krysser stien.

Utoset fra Nedre Afdalstjønne krysser stien.

Nedover på andre siden, ca. 60 høydemeter på 1,7 km. Dette går også veldig bra i forhold til knær og jeg er egentlig klar for å gå i flere timer til, men i bunnen av nedstigningen så møter vi utoset fra Nedre Afdalstjønne (1103 MOH), her er det igjen så en må vade over for å komme videre. Klokken er nå rundt 19:30, vi har brukt 3 timer på 6,5 km og bestemmer oss for at det blir vel det samme hvilken side av vannet vi setter opp teltene, så vi begynner å gå vestover på sørsiden av vannet og etter om lag 200 meter så finner vi en fin plass for å slå leir.

 

 

 

Teltet er klart for kvelden.

Teltet er klart for kvelden.

Teltene blir satt opp og primusen plukkes frem for å starte matlagningen, først kaffe så villmarksbrød. Jeg syntes at denne oppskriften kan bli litt mye, så denne gangen halverte jeg ingrediensene, men utelot det våte, så jeg satt igjen med bare melblandingen som jeg pakket i ZIP Lock poser. Jeg laget så jeg hadde en til hver dag. Siden det da skal 0,5 dl olje i hver av posene så fant jeg at jeg hadde noen små flasker liggende, fylte på 0,5 dl olje og markerte 4 punkter rundt flasken som nivå merker, fylte så på 0,5 dl til og markere igjen, den siste halve desiliteren måtte i en egen litt mindre flaske. Så da var det bare å helle på 0,5 dl olje og 1,25 dl vann (har dl mål med markering for hver halve dl i koppen) når jeg skulle lage mat og «kna» deigen inni posen så jeg slapp alt klisset på hendene.

Mens jeg steker meg villmarksbrød så starter Liv og Roger med fiskingen, og det tar ikke lange tiden før det begynner å bite på fine ørreter, dog noe små i størrelse, det er flue som er tingen i kveld. Det fiskes med flue og dupp på vanlig stang, og det gjøres forsøk med skjesluk. Men det er kun på flue det bites. De setter ut igjen fiskene for at de skal kunne vokse seg større, men 2 har tatt flua så godt at de blir renset og skal i fiskegryta på lørdagen.

Etter litt fotografering og en rosa solnedgang så samler jeg sammen utstyret mitt og trekker regntrekket over sekken før jeg kryper inn i teltet for natten.

Panorama av leirplassen

Panorama av leirplassen

Utsikten fra teltåpningen lørdag morgen

Utsikten fra teltåpningen lørdag morgen

Jeg våkner litt før kl 8 på lørdagen, da begynner temperaturen i teltet å bli litt for varmt, så jeg står opp. Natten har ikke vært veldig god, soveposen glit på underlager og jeg ligger i bakke og helling.
Jeg har tilbragt natten med å ligge motsatt vei enn det tilsiktede i et Helsport Ringstid Superlight 1-2, med en kroppslengde tett på 2 meter så blir det veldig mye tryne i duken når en skal ligge på ryggen. Jeg sutrer litt over natten over en kaffekopp og bestemmer meg for å flytte teltet iløpet av dagen.Og for å toppe det hele og gjøre nattens gode opplevelser komplette så virker det til at Exped downmat’en min har punktert. Den var ganske så slapp når jeg stakk ut av teltet på morgenen.

 

Spot og kaffe på Hardangervidda

Spot og kaffe på Hardangervidda

Formiddagen lørdag går med til kaffedrikking, rå nytelse av det herlige sommerværet og det faktum at jeg endelig er tilbake på tur igjen, på fjellet.

Etterhvert så må jo jeg også teste fisket, er jo jeg som har invitert med de to andre på «eventyrlig vårfiske på vidda» og har drasset med 2 bokser med mark, siden mark skal være bra fiske nå.
Frem med fiskestanga, for denne turen hadde jeg valgte en 5 delt 9 fors Beastmaster for å ha kort pakkelengde, satte på en snelle med mulitflamell, kuttet svirvel og knøyt inn en ny markkrok. Huket på et par mark fra medium boksen og vippet den ut i «elva» i utoset, lot klysa bare få åpen haspel og ble med strømmen nedover. Når det var gått ut nok snøre til at jeg tenkte det holder, Liv fisker jo rett nedenfor her, så sveiver jeg inn, og på 3 sveivet så sitter

Ørretfiske i oset ved Nedre Afdalstjønne

Ørretfiske i oset ved Nedre Afdalstjønne

ørreten godt i kroken.Denne har kroken i svelget, så jeg lar den bøte med livet og renser den til kveldens fiskegryte.
2 ganger til agner jeg opp og sender klysa ut på tilsvarende runde, men ingen flere går på det trikset, så da gir jeg meg.

Utover dagen så blir det tatt litt mer bilder og ellers en del kaffe og horisontal utflatning på liggeunderlag i sola. Men til slutt så blir det så varmt at vi trekker unisomt konklusjonen om at bade er tingen som nå må til.
SIden ingen av oss egentelig har pakket helt med tanke på badetur, så blir det litt improvisert. Vi gutta har det jo ganske enkelt å kan bade i boxeren, og lufttørke fungere jo fint det. Så vi hopper i vannet alle sammen, eller hopper er vel ikke helt den rette beskrivelsen. Men vannet er etter forholdene herlig forfriskende, og det blir til at vi ligger en halvtimes tid i vannet før vi trekker tilbake til leirplassen.

Utsikten fra horisontalen

Utsikten fra horisontalen

Det er nå utover at vi for alvor begynner å merke at jeg var den eneste som hadde med solfaktor, og noen få ml i en liten flaske for å spare vekt er ikke helt ønskelig når 3 stykker må dele på de få milliliterne. Men vi deler broderlig og starter etterhvert å kle på oss for å få dekket til de mest stekte områdene.
På et tidspunkt så prøver jeg og Roger på de mest kretive måter vi kan å spent opp Fjellduken til Helsport som et form for solseil, men vi gir til slutt opp og lander i lyngen igjen.

Liv og Roger fisker utover ettermiddagen med flue, samtidig som vi har ei markklyse liggende ute å kose seg. De fisker nå for å få ekstra med fisk til gryta. Etter at vi har 8 fisk til gryta, alle like «store kubber» på 100-200 gr så fisker de videre for sporten skyld, med fisk som hopper etter flua mens de sveiver inn.

Fiskegryta

Det blir tidlig kvelden denne kvelden, etter å ha fyllt magen med tidenes variant av Bergens fiskesuppe med fersk kortreist ørret så ble jeg så sigen at jeg tror jeg startet å pakke meg sammen så tidlig som litt over kl 21.
Det ble det ikke noen flytting av teltet, orket ikke. Men fikk blåst nytt liv inn i Exped’en og krøyp inn i posen for å skrive litt avsluttnigsvis i turdagboka.

Panorama av leiren og fiskekulpene

Panorama av leiren og fiskekulpene

Utsikten fra teltet på søndag

Utsikten fra teltet på søndag

Det er søndag… klokken er såvidt passert 7… jeg er på vidda….. Jeg kjenner jeg blir litt trist, i dag skal vi hjem til sivlisasjonen igjen, helgen er over. Samtidig så gleder jeg meg til å komme hjem til mine kjære.

Natten har forløpt som natten føre, jeg har sklidd ned i hjørne, krappet opp igje, sklidd ned osv. igjennom hele natten, men denne natten var jeg forberedt på det, så det har ikke vært irriternde på samme måte. Liggeunderlaget kjenner ganske stramt og fint ut nå som jeg ligger på det, så det tyder jo ikke akkurat på punktering.

 

 

Kaffe og mat

Kaffe og mat

Etter litt kaffe og fordeling av den siste skvetten med solfaktor så bestemmer vi oss for å bare starte å bryte opp leiren og pakke sakene våre, så kan vi heller fiske litt frem til vi drar.
Men allerede under pakkingen kjenner vi alle tre at gårsdagens stekende sol har tatt godt på kroppene våre, så vi blir raskt enige om å droppe dagens fisking og heller starte på tilbaketuren, jeg fikk ihvetfall et sterkt ønske hjemmefra før jeg dro om å ikke komme så seint hjem på søndag. Med 2 små på 17 og 1 måned hjemme er det greit å være hjemme før leggerutinene starter.

 

 

Her var det ikke hull på fredag

Her var det ikke hull på fredag

Turen tilbake går veldig bra, vi starter jo med fredagens avsluttende utforbakke, nå som motbakke og tar det helt naturlig rolig oppover. Når vi er kommet over toppen og kan se parkeringa der bilen står, omlag 4 km lenger fremme så er det på tide med en liten pause. Vi vipper av sekkene, Liv og Roger setter seg ned på en stein ved siden av stien og delen en kvikklunsj, jeg har sett et reinsgevir litt lenger oppe i åssiden, så jeg tusler opp for å hente det.
Liv blir da så kjempe opprømt over at jeg fant det og var kjempelysten på det, siden jeg ikke hadde tenkt å ta det med meg så spurte jeg om hun ville ha det, noe hun ville.
Hverken på vei opp eller ned igjen laget beina noe problem for meg, heller ikke bortover slettene.

Roger vader over smeltevanns elva

Roger vader over smeltevanns elva

 

Når vi nå kom til vadepunktet fra frdagen så hadde Liv og Roger plukket med seg hver sin «brøytestikke» etter vintermerkede skispor og hadde dermed en vadestav, så vi krysset både smidigere og raskere enn sist, men nå tok vi oss tid til en liten fotopause og fikk fyllt opp vannflaskene igjen.

Videre gikk ganske raskt og greit til bilen, bare avbrutt av et lite dostopp. Ved bilen hadde GPS’en logget en tur på 12,79 km, ikke den lengste turen, men en super herlig fjelltur med bitevillig fisk og altfor lite solfaktor.

Noen data fra GPS’en fredag:
Totalt distanse: 6,65 km
Total tid brukt: 2:57
Effektiv gange: 1:50

Smeltevanns elva rett ovenfor vadepunktet

Smeltevanns elva rett ovenfor vadepunktet

Snittfart: 3,6 km/t
Teltplassen ligger på 1105 MOH

Noen data fra GPS’en søndag:
Totalt distanse: 6,14 km
Total tid brukt: 2:38
Effektiv gange: 1:36
Snittfart: 3,8 km/t

 

Bildegalleri fra turen.

 

One Response to «Eventyrlig» vårfiske på Hardangervidda

  1. Alltid en glede å tasse rundt på vidda. blir ikke noe i år på meg men satser på neste år. Flotte bilder.

Gi en tilbakemelding

– Tur og foto blogg
Login
%d bloggere liker dette: